Kunne du ikke hatt angst en annen dag?

Det føles som om du bare plutselig “blir dårlig” og avlyser.

Jeg har sett litt på noen serier i det siste, for jeg trenger å ha noe lett å henge hjernen fast i. Brukte jo Sommerhytta og Paradise Hotel i mange uker, men nå er begge slutt.
Så ser jeg på en annen, norsk serie. Der det blir sagt at “alle bloggere har jo angst og depresjon om dagen”.

Og ja, det er jo en trend, forsåvidt, det føles som om “alle” som skriver på nett har angst, depresjon, “svak PTSD” (posttraumatisk stresslidelse), “litt OCD” (tvangslidelse – tvangstanker og -handlinger).

Om de ikke orker å gå ut en dag, er de hjemme og har angst. Om de føler seg nedfor tre dager i strekk, har de en depresjon – altså; “jeg lurer på om jeg kanskje er deprimert?”.

Veldig få lurer på om de er deprimerte hvis de er i en “ordentlig” depresjon. Og det varer dessverre ikke i to-tre dager. Dessverre går det også opp for mange at de er i en depresjon først etter en stund, spesielt hvis det er første gangen. Gjerne litt for seint, skjønner man det. Når man først sitter i klisteret.

Men, så har vi disse som tilfeldigvis skriver om seg og sitt, tanker og følelser, utfordringer og opplevelser, på nett. En blogg, kanskje.

Som faktisk har vært til utredning eller snakket med en kyndig, noen som har behandlet og funnet ut at ja, her er det snakk om depressive tanker og følelser, her er det på vei til å bli mørkt, her er det svart som natten.

Altså de har søkt eller fått hjelp fordi de ikke følte seg særlig bra, begynte å kjenne at de mistet seg selv, kanskje? Kjente at de ikke hadde så mye glede over ting. Alt virket tungt og vanskelig.

Eller at de som tilfeldigvis skriver på en bloggplattform, og dermed er en blogger, faktisk sliter med angst. Ekte angst. At de har vært til en behandler eller lege, og fått vite hva dette sykt ubehagelige, vonde, skremmende er. Angst. Sosial, generalisert, panikk, alt mulig. Det er vondt, og det er ekte.

Selv om mange bloggere (og mange andre slags grupper) “skryter på seg” en diagnose eller flere, er det ikke dermed sagt at hele gruppen mennesker later som. Skriker etter oppmerksomhet, fordi de er falskt syke.

Så da jeg så at en bestevenn sa dette om sin bestevenninne, som faktisk sliter i perioder med tyngre psykiske plager, og har hjelp for det, ble jeg så skuffa og irritert. At bestevennen sier “alle bloggere har jo angst og depresjon om dagen”, og “det føles som du bare plutselig “blir dårlig” og avlyser” når hun faktisk fikk et hardt angstanfall og måtte avlyse… Det er bare så dårlig.

For hva tror folk?
At vi planlegger angstanfall? Dårlige nerver?


Det er jo slik at man ikke kan planlegge sånt. Det kan komme når som helst, og i de minst passende situasjoner og tidspunkter. Man kan føle seg syk, så innmari dårlig, og bli så sinnssykt redd. Ikke minst sliten – man må ofte ha god tid å hente seg inn igjen, god tid med ingen innhold.

God tid med null mas, null stress, og null idiotiske bestevenner som kjefter på deg for at du ble “så dårlig” på et upassende tidspunkt – altså – kunne du ikke blitt dårlig imorra?


Det fungerer ikke sånn. Som alle de andre ekte sykdommer, lidelser og plager man har, kan det ikke planlegges.
Om de andre bloggerne eller hva de måtte være rundt deg, som sliter med angst og depresjon, kan planlegge dette, da må både du og de ta en pause fra eget ego og se på realiteten.

Om du sliter med angst, men bare være med på den festen på fredag, og velge å heller synke sammen i angsten din på søndag, da tror jeg du har et helt annet problem enn angst.

Og når du finner ut av dette, finner du ut at mange andre rundt deg også er sånn, og du vil forhåpentligvis se forskjell på de falske syke og de ekte syke, og unnskylde deg herfra og til månen til den stakkars bestevenninna di i hundre år fremover.

Og alle oss andre. Alle oss andre som er reelle her ute i verden, som til tider har det så vondt at vi ikke tør å hverken leve eller dø, være våken eller sove, holde det for seg selv eller si det høyt. Vi som dessverre er syke, som sliter daglig med lidelser du og andre later som om dere har.

Dette har gnagd i hodet mitt i flere dager nå, sånn her skal det ikke være.
At du blir sinna, oppgitt og drittsekk ovenfor bestevenninna di fordi hun knakk sammen akkurat på den ene kvelden, baksnakker henne og sier “jeg visste det”, “kunne du ikke bare sagt tidligere at du ikke ville komme?” og “du var jo i form tidligere idag, dette går jeg ikke på igjen”, sier så himla mye mer om deg enn noen andre.

Dette blir så dumt, og det er dårlig gjort mot alle som har en angstlidelse eller går igjennom en depresjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no