Jeg ønsker å levere igjen

Er det ikke rart at når man har mest ord i hodet og hjertet, mest følelser og mest tanker, er det også mest vanskelig å dele det?

Jeg har hatt det sånn ganske lenge nå. Jeg tror ikke det er fordi det er for privat, for jeg er ganske åpen av meg og ikke redd for å trykke på publiser-knappen.

Jeg har slitt med å levere det jeg helst ønsker på snapdagene mine på Ærlig talt – Psykisk helse, og det samme på Psykmagasinet.

Hvorfor veit jeg ikke.

Nå sitter jeg og jobber litt med dette, i bullet journalen min. Jeg prøver å planlegge en mer utfyllende snapdag, da jeg skal logge på på aerligtaltsnap i morgen kl. 21. 
Jeg har lenge hatt vanskelig for å finne et bestemt tema å snakke om eller rundt, og nettopp dette og prosessen rundt, blir tema i morgen. HVIS jeg klarer. 

Jeg skrev en side med veiledning og stikkord for meg selv sent i går kveld, men ble avbrutt av uggen følelse og forstyrrelser som lyd og bevegelser – mest fra Peder (hunden). Det skal nemlig ikke så mye til, noen ganger. Og i det siste har jeg hatt tre slike dager hvor sånne forstyrrelser er veldig ødeleggende.

Det setter meg helt totalt ut, jeg går brått tomt for energi, tålmodighet, ro og humør, og føler dagen blir ødelagt.
Som i går, så var jeg godt i gang med bujo, serier på tv, samtaler på nett, snap og masse ting jeg trives med. Plutselig ble det for mye, jeg opplevde alt som mas, alt som gikk inn, input, ble for mye, det toppa seg virkelig. 

Det er vondt når det skjer, for plutselig dyttes jeg inn i en boble hvor ALT føles for hardt, for nært, for masete og bare slitsomt. Plutselig er alle de gode følelsene borte, og det blir bare hardt.

Jeg begynner å tvile på meg selv, føle meg «ekkel» – altså urolig, føler på angst og stress. Jeg føler meg dum, at alle de gode samtalene jeg nettopp hadde ikke var gode likevel – men at jeg sa bare rør og var irriterende og masete for de jeg snakket med.
Jeg kan føle at den siden jeg nettopp var så fornøyd med i bullet journalen plutselig bare ser teit ut, og at jeg var håpløs som nettopp syntes den var fin og funksjonell. 
Til og med det jeg hadde på i bakgrunnen – gjerne en serie, det ga meg plutselig ingenting lenger, hverken god info og input, eller underholdning.

Altså – dette er ikke lett. Og det føles til og med tåpelig når jeg skriver om det, for det føles for lite, for smått, til å henge seg opp i eller til og med nevnes. Men det er ikke lite, det er stort. Og det er så forstyrrende at det ødelegger mye.

Igår måtte jeg bare pakke sammen alt det jeg dreiv med som gjorde meg bra, og sette meg ned med ørepropper og bok å lese i i stedet.

I sånne perioder, eller særlig sånne dager, er det så vanskelig å levere noe, til og med et innlegg her. Og spesielt et døgn på en voksende snap som jeg ønsker så mye mer av enn det jeg selv har klart å levere, eller ikke levere, de siste ukene.

Det føles noen ganger flaut å skulle promotere og reklamere for snappen, når jeg selv ikke klarer å levere.
Samtidig – som jeg alltid sier på snappen – er det dette som er hverdagen min, dette er en del av meg det også.

Men så får vi se da, om det hjelper meg å planlegge morgendagens snap. Om jeg i det hele tatt klarer å åpne boka og planlegge mer, da jeg ikke ble ferdig igår. 

Jeg har SÅ lyst til å levere igjen. Jeg følte det gikk så mye bedre i sommer! Da hadde jeg aktive dager, jeg utfordret meg selv direkte på snappen, samme om jeg klarte det eller ikke. Jeg fikk så mange fine og nyttige tilbakemeldinger, og jeg klarte å gi så mye til følgerne våre.

Jeg ønsker meg sånne snapdager igjen, og jeg håper jeg kommer et lite steg nærmere i morgen.

Å fylle 30

I dag har jeg sovet lenge, hatt besøk av bonusdatter, laget hamburger, og ikke minst har jeg lest igjennom gratulasjoner jeg har fått på min 30-årsdag! 

Det er jo alltid koselig med bursdag på sosiale medier, da spesielt Facebook. Men i år har jeg opplevd noe helt nytt for meg, som var SÅ koselig! 

Som dere veit driver jeg jo en snapkonto som heter Ærlig talt – Psykisk helse. Der har vi hatt mange, mange gjester i løpet av de månedene vi har drevet snappen, og mange av disse har blitt gode, kjære og kjente snappere for både admins og seere. 

I tillegg har jeg fått en fast, liten plass hos Psykmagasinets snap, og blitt kjent med veldig fine jenter gjennom den også.

I dag gikk flere av snapperne «mine» sammen for å overraske meg, ved at hver og en av dem logget inn på snappen etter tur, for å både synge bursdagssanger, gratulere meg med dagen, og å si noen fine ord. 
Jeg må bare si at jeg ikke ble overraska over selve påfunnet, for de hadde noen forsnakkelser og små blemmer rundt omkring, haha :p

Men! Jeg ble likevel veldig overraska når jeg først kunne få se hva de hadde gjort. Det var så koselig, rørende og ikke minst veldig fint gjort av dem, og jeg ble rørt. Har sett på det flere ganger idag, og skal innom snappen etterpå for å se om det lar seg lagre, for det vil jeg veldig ha å se på.

Her skal dere få se noen skjermbilder, da jeg dessverre ikke får delt hele opplegget!

Louise, min medadmin i Ærlig talt – Psykisk helse, sang bursdagssang og la ved fine ord etterpå!

Maria, vlogger, hadde både flagg, sang og fin hilsen på lager.

Vloggerne Ellen og Sandra Maria hadde også både sang og fine ord! Sandra Marie hadde til og med litt barnekor.

Så har vi medadmin Karoline, og vlogger Lena Maria, som også hadde sang og fine ord!

Lene og Randi, vloggere, som også kom med både sang og veldig gode ord.

Ellen la også ut på sin private snap, og jeg fikk noen nye snapfølgere som gratulerte meg med dagen, haha.

Så, til slutt, hadde de satt et ord til hver bokstav i navnet mitt.
Det siste bildet ble lagt ut av Psykmagasinet-kollega Marlene, på Psykmagasinets snapkonto.

Jeg synes dette her bare er helt fantastisk. Det har vært utrolig koselig og rørende, og jeg føler meg heldig som har blitt kjent med så mange – og enda flere – gode mennesker! Alle disse er med meg i hverdagen, fordi de er med på å drive snapkontoen Ærlig talt – Psykisk helse videre.

Tusen, tusen takk for at dere tok dere tid og bry med å ordne dette for meg, og tusen takk til alle dere andre som har gitt meg en hilsen på 30-årsdagen.

Tro på Liothyronin

Nå sitter jeg med bildeoverføringer ut av en annen verden. Jeg har savnet et nettsky av noe slag, slik at alle bildene jeg tar med mobilen, automatisk lastes opp på skyen, så jeg ENKELT kan legge inn bilder her på bloggen. Jeg søker og kikker litt, og plutselig finner jeg ut at jeg HAR en slik lagring på nett. Fant tusenvis av bildene mine der, haha. Men, nesten 2000 bilder fra de siste 11 månedene måtte også overføres, så det driver jeg med nå. Så får jeg bare håpe at det funker lett heretter!

Denne uka her har jeg hatt flere fine, rolige ettermiddager og kvelder. Jeg har nesten vært litt bekymra, for jeg har ikke skjønt hvorfor. Jeg har vært litt redd for at jeg har hatt så mye i det siste at det nådde en slags grense slik at jeg ikke brydde meg lenger, og det var veldig skummelt.

Nå har jeg derimot forhåpentligvis funnet ut av det, og jeg tror rett og slett at det er den nye tilleggsmedisinen min for stoffskiftet som har begynt å virke! Det er veldig spennende. Jeg finner absolutt ingen annen grunn, så det må være dette. Jeg startet på denne medisinen forrige fredag, 9 dager siden.

Stoffskiftet påvirker jo alt i hele kroppen, absolutt alle organer. Og mange får problemer med både depresjon og angst av lavt stoffskifte. Det har jeg ikke tenkt veldig mye på, da jeg har jo både depresjon og angst fra før. Men nå har jeg jammen begynt å lure på om det hadde mer å gjøre med stoffskiftet enn jeg trodde.

De siste 5-6 ettermiddagene og kveldene, har jeg nemlig vært lettere til sinns enn på LENGE. Jeg føler at en slags tung sky har begynt å flytte seg litt fra fokuset mitt, den henger ikke like tungt over alt som den har gjort i mange måneder, kanskje noen få år. Jeg veit jo ikke hvor lenge jeg egentlig har hatt lavt stoffskifte.

Jeg tør ikke satse hele håpet mitt på dette, men jeg håper selvfølgelig ganske mye likevel. Nå venter jeg på mer energi og lettere dager, og nå som jeg har begynt å ta den første stoffskiftemedisinen på kveldstid, håper jeg også på bedre netter. Jeg tror rett og slett det ikke kan være noe annet enn den nye medisinens virkning, som har gjort denne endringen, og jeg er evig takknemlig for at jeg fikk starte på den.

Mange stoffskiftepasienter kan si at de har fått et nytt liv etter de har startet på denne tilleggsmedisinen, og det håper jeg virkelig at jeg også kan si etterhvert!

Nå er jeg logget på psykmagasinet sin snap, og tenker å snakke litt om depresjon og vinterdepresjon. Jeg bare tør ikke røre mobilen før bildeoverføringen er ferdig. Snart kan jeg poste bilder mye enklere her, og det gleder jeg meg til! Er tørt å både lese og skrive blogg uten bilder, så det håper jeg blir bra.

Snakkes snart!

Ærlig talt

Som dere sikkert har fått med dere, driver jeg en snap om psykisk helse, som heter Ærlig talt – Psykisk helse. Jeg tenkte å fortelle litt om den i dag.

Først litt historie:
Det var en snap som var kalt Livet med angst. Jeg ble tilbudt å prøve meg, og jeg var sykt nervøs før snapdagen min startet kl 19. Men så falt jeg for det, ganske hardt. Veldig raskt ble jeg en av to admins, og vi samarbeidet bra. Etter en stund ville hun andre ta en pause, og jeg tok over styringen. Så en dag ville hun ikke mer, og jeg arvet hele snappen. Den var helt i startfasen, så jeg kunne få gjøre hva jeg ville med den, hun ville ikke ha ansvar lenger.

Så plutselig satt jeg der med en vlogg, jeg hadde fått den, den var MIN!
Jeg gjorde om noen få småting, og fikk fort med meg L på laget som admin. Vi brøt ned hele, og jeg opprettet en HELT ny snap, slik at vi kunne lage den opp fra bunnen. Navnet ble Ærlig talt – Psykisk helse.

Når jeg fikk denne muligheten til å starte fra bunnen av, var jeg faktisk veldig glad, og veldig gira. Jeg hadde nå frihet til å bygge opp mitt eget, akkurat slik jeg ønsket at en slik snap skulle være!

Når L kom inn på laget, var vi veldig enige om hvordan vi ville den skulle være. Hun og jeg valgte oss hver vår faste dag i uka til å ha snappen, og de 5 resterende dagene, ville vi gi bort til alle som ville prøve seg. Det viste seg å være veldig lurt! Det strømmet på i starten, for selv om det finnes andre større slike vlogger, har de gjerne 6-7 faste i uka, og i tillegg faste vikarer, derfor er det liten mulighet for andre å kunne ha snappen.

Men hos oss var vi to faste, altså hele 5 nye i uka kunne prøve seg, det blir 20 på en måned! Det syntes vi var veldig bra. Alle skulle få prøve seg, og vi håpet at alle, eller ihvertfall de fleste, ville ha den samme store, spesielle opplevelsen av å ha snappen, som det vi selv hadde.

Det er nemlig veldig stort, det å åpne seg og dele av seg selv sånn. Spesielt på kamera i tillegg, hvor man egentlig blir litt tvunget til å både se og høre seg selv på «tape».

Hele veien hadde jeg klikket utrolig bra sammen med ei annen som hadde hatt snappen noen få ganger, og vi var så like at det var helt merkelig. Jeg sa jeg ønsket å spørre L om hun var interessert i å ha med en til på laget, og hun var veldig positiv! Så dermed ble vi tre admin, KLM (haha, den så jeg ikke før nå).

Per dags dato er vi altså 3 faste, og det er oss admins. Jeg for min del vil gjerne ha det sånn en stund, men vi må nok se utover høsten når hverdagen til studenter osv starter for fullt, om det blir for få som melder seg på.

Hvis DU vil ha en snapdag, må du gjerne ta kontakt med oss! Her er facebooksiden (link), hvor vi setter opp lister over hvem som snapper, der kan du se hvilke dager som er ledig den måneden vi er i. Du kan også melde deg inn hvis du tenker at dette kanskje er noe for deg, men at du kanskje ikke tør eller har tid enda. Velkommen er du uansett! 🙂

Dersom du har tenkt til å ønske deg en dag, ber vi om at du sender en liten melding til oss på meldingssiden (link), hvor du skriver litt om deg selv, og litt om hvorfor akkurat du vil ha snappen.
Dette er noe vi har begynt med denne måneden, rett og slett fordi vi begynner å bli mange, vi vokser, og vi må kunne luke ut de som ikke får ha den, fremfor noen som for eksempel aldri har prøvd seg før. Vi må også bruke dette til å kunne luke ut inaktive snappere, de som ikke egner seg til å ha den (av det vi har sett tidligere på snap), og de som ikke følger våre få kriterier.

Vi er overhodet ikke strenge, men nå som vi vokser må vi ha lov til å velge kvalitet fremfor kvantitet.

Meningen MIN bak snappen, altså meningen min bak MIN snapping, er åpenhet. Jeg er nesten lei order åpenhet selv, men jeg er for en annen type åpenhet. Litt sånn type inside information.
Jeg har sagt hele tiden at når jeg har snappen, legger jeg ikke skjul på NOE. Altså – privatliv er privatliv, og jeg utleverer ingen av familien eller lignende, med mindre det er avtalt.

Men jeg snapper uansett. Har jeg angst så jeg rister og gråter, viser jeg det. Har jeg en god dag, viser jeg det (det er jo så klart mye lettere). Har jeg en tankefull dag hvor hodet mitt er kaos, sover jeg dårlig, har jeg ikke sovet, eller har jeg forferdelige nerver den dagen, jeg viser det. Og det er fordi det er SLIK åpenhet jeg vil ha!

Det høres kanskje too much ut for mange? Men jeg har fått utallige fine og sterke tilbakemeldinger av følgerne, de som ser på, og det gjør at dette er TOTALT verdt det!

I går var jeg veldig åpen. Om min situasjon, litt om hvorfor jeg ikke jobber, og hva jeg selv synes om dette. Jeg tenkte underveis at nei, nei, nei! Dette har ingen noe med.
Men veit dere hvem som har noe med det? De som har det på samme eller lignende måte, men som ikke klarer å sette ord på det, eller langt mindre være åpen om det! I tillegg synes jeg det er fint at både nære og kjære som måtte lure (for hallo – vi bor i ei bygd), kanskje får en dypere forståelse av hva som skjedde med meg og jobb.

Anyways, jeg er på snappen Ærlig talt – Psykisk helse (aerligtaltsnap) frem til kl 21 i kveld, da jeg har min faste dag på mandag kl 21 – tirsdag kl 21.

Ville bare dele litt om bakgrunnen.

OGSÅ VILLE JEG SI AT VI VOKSER STADIG, VI HAR RUNDET 150 SEERE <3

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stinena@hotmail.no