Kanskje jeg har funnet en løsning

Hei i påska!! 😍

Jeg klarer ikke så godt å forholde meg nøytral til hverdagene, så denne uka her er drømmeuke for meg. Så mye fri! Og da kan det hende du tenker at jeg jobber jo ikke? Jeg går jo ikke på skole? Egentlig gjør jeg kanskje ikke en dritt?

Hodet mitt har fri. Ganske. Jeg har SÅ mye mer angst og nerver i ukedagene, enn lørdag og søndag. Søndag begynner det gjerne igjen, for da gruer jeg meg til mandag. Og tirsdag og onsdag og torsdag, også begynner jeg å tenke “bare fredag igjen, så er det lørdag”.

Skjærtorsdag denne påsken hadde jeg den beste dagen jeg har hatt på mange år. År, ja! Det er først og fremst fordi det var en skikkelig fridag, men det ligger så mye mer bak. For bare to-tre uker siden hadde jeg ikke klart å føle at det var fri, uansett hvor mye butikkene var stengt, folk var fordufta fra gatene og hvor lite reklame som tikker inn på mailen.

Men nå har jeg hatt to bedre uker, jeg har vært så fri i hodet. Fri som i at jeg føler et tykt, hardt filter har forsvunnet fra hjernen min. Jeg har fått klarer syn, kjennes det ut som, så filter for øynene er også forsvunnet. Jeg sover bedre, står opp lettere, er gladere, lettere, blidere og mye mer tilfreds. Med det aller meste. Hvorfor kommer jeg tilbake til seinere, jeg har jo sagt at jeg har prøvd en naturlig “medisin”, men jeg vil teste det mer før jeg snakker om det, for ikke å anbefale eller mislede noen.

Men jeg har trua selv. Jeg er dessverre tom nå, og har derfor gått på halv dose i noen dager. Igår fikk jeg derfor den første smakebiten på baksmellen. Jeg husker nå plutselig hvor vondt jeg har hatt det i månedsvis, jeg verker overalt!

Kjeven er så vond at det kjennes ut som alle tennene oppe er løse og betente. Det kjennes ut som jeg har digre blåmerker overalt, men ingen merker er å se. Bare ved berøring er det som om noen stikker meg midt i et blåmerke. Peder er litt upraktisk sånn sett, da han tråkker på meg og sparker meg hele tiden. Hunden, altså.

Det var vanskelig å stå opp, fordi det er så slitsomt å ta på klær. Tok det i to omganger. Pause før jeg kom meg opp trappa, og astmamedisin for å lette brystet når jeg var oppe. Matlysten er borte igjen, og det tok tre timer før jeg fikk spist, og jeg spiste fordi Kim sa jeg måtte få i meg noe mat. Mens jeg ordna meg noe å spise, grua jeg meg egentlig bare til å rydde opp etter meg. Fordi jeg ikke orker. Jeg har ikke energi. Og det lille jeg MÅ gjøre, gjør bare vondt.

Jeg har fått tilbake filteret rundt hjernen, og er ikke lenger like klar, blid, glad og tilfreds. Jeg er litt sur, faktisk, og ganske trist og litt deppa. For å kjenne på dette igjen er ikke moro.

Jeg merker så ENORM forskjell at det er nesten så jeg ikke har trua likevel, at jeg tenker at det kanskje var tilfeldig, den gode bedringen jeg har hatt de to siste ukene. Men det kan ikke være tilfeldig, det er INGEN annen grunn til at jeg plutselig skulle få det bedre både psykisk og fysisk.

Altså, de to siste ukene har vært helt fantastiske. Jeg har vært så god i kroppen, mildere smerter som smertestillende faktisk kan hjelpe på. Jeg har stått opp så enkelt og greit, og jeg har fått gjort så mye! Vanlige ting som “alle” gjøre hver dag. Jeg har vært mye sosial! Og det så å si uten nerver, angst, dumme tanker om hvor dum jeg kanskje var, om jeg sa noe galt, teit, om jeg så rar ut, tjukk eller hadde en flekk i ansiktet. Altså, hva som helst.

Jeg har kosa meg SÅ mye med å være sosial!! Jeg har hatt LYST og trang til å være sosial, møte de fine menneskene jeg har, prate, le, smile og slappe av. Alt jeg ikke har kunnet på veldig lenge. Jeg har vært den gode, gamle meg igjen, og både jeg og de jeg har vært med har merket det. Folk på snapkanalen min Ærlig talt – Psykisk helse har merket det, og jeg har fått SÅ mange positive meldinger fra følgerne om det! Om at det er godt å se meg så blid og fornøyd igjen, og at de unner meg det, og det er så innmari hyggelig! Ikke bare at de sier det, men at både de og de jeg møter ansikt til ansikt merker det så godt. Det er en bekreftelse tilbake til mine egne følelser om at jeg har det bedre, og det gjør så godt.

Men, nå er jeg som sagt tilbake til alt det vonde, og jeg er skikkelig spent på om jeg kommer meg like langt en gang til. Da finnes det ikke tvil, og jeg skal si litt mer om hva jeg driver og prøver ut.

Resten av påsken og fridagene skal gå med til avslapping og hvile, også skal jeg gjøre det jeg orker. Mandag skal jeg på julemiddag! Også må jeg bare prøve å forberede meg til en haug med hverdager igjen.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no