Bedre seint enn aldri – Hei 2019

Den verste setningen man skriver på en blogg, er den jeg skal skrive nå:

Lenge siden sist!

Jeg har hatt så mye greier nå, i mange måneder, og jeg er egentlig lei av å si det, tenke det, føle det, skrive det, forklare det. Men det er nå slik sånn det er da.

Dette blir nok bare litt oppdatering, for jeg tror jeg kjenner skrivegleden krible ørlite grann i fingrene, så da må jeg passe på.

I august hadde jeg lenge trappet ned på en medisin jeg har mot angst og depresjon. Grunnen var at jeg var feilaktig satt på en dose som var dobbel så høy som maksdose, og det sier seg selv at det ikke var bra. Så trappet ned for å til slutt seponere og slutte, for å få en ny. Var altså ferdig å trappe ned i august, så da måtte jeg stå på laveste dose frem til jeg fikk ny, for å overlappe. DPS (distriktpsykiatrisk senter, der jeg har min behandler som er psykiatrisk sykepleier) skulle finne ny til meg, det hadde vi snakket om siden før sommerferien.

Så jeg ventet og ventet, men fikk aldri noe ny medisin. Dermed var jeg så å si umedisinert, og angst og depresjon bare sneik seg på. Siden da har jeg hatt sterk og hard angst hver eneste dag, og nå er det SJU måneder siden! Sist jeg nevnte det på DPS, hadde han glemt at jeg i det hele tatt skulle bytte medisin.

Så, jeg tror det var i romjula, ihvertfall rett før jul, ringte jeg legen. Han ringte meg opp igjen seinere, og jeg hulka og grein i telefonen og sa at det går ikke. “De skulle finne ny medisin på DPS, men det skjer ingenting. Jeg skjelver og sover ikke, smertene øker, angsten utvikler seg ofte i anfall, jeg klarer ikke gå sånn lenger.”

Så foreslo jeg en medisin jeg har lest meg opp på, som “dekket” fire eller fem av diagnosene jeg sliter med. Så snakket vi litt rundt den, og han sa det var lurt å prøve. Jeg hentet den på apoteket samme dag og startet med en gang.
Det skal jo trappes opp forsiktig, og jeg tar til meg bivirkninger som en svamp, så jeg er veldig forsiktig. Men har trappet opp ett hakk til nå, og håper på et til da det ikke er særlig optimalt hittil.

Stoffskiftet mitt er ENDELIG ok på papiret!! Det vil si at jeg er stabilt medisinert nå. Nivåene er greie for første gang på et år. Det er så deilig, da kan jeg bare fortsette å ta medisinene mine som vi har prøvd oss frem på i et helt år nå, hver dag. Og heller sjekke nivåene litt sjeldnere enn hver 6. uke, håper jeg. Dette er jeg kjempeglad og letta over, for da er liksom en ting faktisk under kontroll!

Så LS (lavt stoffskifte) og angst skal liksom stabiliseres nå da, bare vente litt til på angst og depresjon, men jeg har litt trua da. LS vil jeg alltid ha, men så lenge nivåene mine er fine, er det bare supert!

Jeg krangler litt med systemene ellers også, men har ikke kommet helt igang med krangelen enda. Jeg tør liksom ikke, samtidig som jeg blir så sinna at jeg freser når jeg sitter hjemme og snakker om det.
Jeg skal kreve en utredning for noe fysisk jeg har krav på, men får høre at jeg ikke vil bli kalt inn til vurdering engang, fordi jeg har angst. Det er jo helt på trynet!! Altså – kan ikke utredes for somatisk tilstand, fordi jeg har angst.
Så jeg har snakket litt med forbund og lignende, og fått navn på noen flere leger som jeg skal undersøke litt mer, og be om henvisning til dem.

“Krangler” også litt med NAV og DPS, for jeg føler meg fremdeles ikke trodd eller forstått. Dette skal jeg skrive et ordentlig innlegg om seinere, da det er et stort, sårt og vanskelig tema.

Det har jo også vært jul siden sist, det skal jeg også skrive litt om.

I tillegg har det skjedd noe kjempespennende, det kommer også i eget/egne innlegg! Det er stort for meg, og jeg føler jeg svever litt på den skyen der, at jeg lever på dette en stund. Trengte jo noe positivt og inspirerende, og det fikk jeg endelig.
Gleder meg til å dele det med dere, få ut litt bilder, litt gruff og litt nytt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Scroll to top

Denne bloggen er personlige ytringer fra utgivere av bloggen. Alle bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på psykmagasinet.no. Ønsker du å blogge om psykisk helse på psykmagasinet.no så kan du ta kontakt med ansvarlig redaktør på mail: stine@psykmagasinet.no